En FN-styrt verden!

Denne uka er jeg på ferie i New York, og i dag var jeg en tur innom FN-bygningen. FN er verdens flotteste organisasjon som har som hovedformål å unngå krig og konflikt og å sikre utvikling for de fattigste.  I AUF er vi internasjonalister – vi tror på internasjonalt samarbeid og at store problemer løses best sammen. Et sterkere og mer handlekraftig FN er vårt svar som viktigste virkemiddel for en mer rettferdig verden. 

Men som FNs beste venn må vi også være kritiske og innse at FN har store utfordringer. Det er mange eksempler på at FN har jobbet for tregt og ineffektivt. FNs sikkerhetsråd er på ingen måte representativt for dagens verden. Jeg mener løsningen ikke er å svekke – men tvert i mot å styrke FN. 

Våren 2003 trosset Georg W. Bush hele verdenssamfunnet og gikk til krig i Irak uten vedtak i FN. Krigen var et brudd på folkeretten og FN sto svekket igjen – ignorert av verdens største supermakt. AUF tror på en verden uten krig – og mener krigføring bare kan brukes som siste utvei etter klart vedtak i FNs sikkerhetsråd. Valget av Obama som ny president er kanskje den enkelthendelsen som har styrket FN mest – fra Bush som ignorerte til Obama som snakker om dialog og samarbeid. Utgangspunktet er lovende. Nå må Obama vise at han tar FN på alvor og vil gi FN større makt og myndighet. Han har tross alt en fredspris fra FN stående på hylla som minner han på det hver dag.

FN har kun den legitimiteten medlemslandene velger å gi den. Vedtak i FN bør etterfølges i større grad, og råd og vurderinger bør tillegges større vekt. Alle land bryter mot råd og anbefalinger gjort av FN. Norge har for eksempel sendt hjem asylsøkere mot FNs høykommissær for flyktningers klare anbefaling. AUF mener FNs anbefalinger alltid bør ligge til grunn for norsk politikk – vi kan ikke kritisere andre land for å bryte FN-linja dersom vi selv også gjør det. Veien til et sterkere FN går gjennom at medlemslandene gjør det sterkere. 

Kampen mot fattigdom er det viktigste bidraget for å unngå krig og konflikt – og sammen med klimaendringene er dette vår tids største utfordring. I 2000 satte verdensledere tusenårsmålene med en hovedmålsettning på å utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2015, og 8 delmål for å sikre en mer rettferdig verden. Flere land ligger godt an for å nå målene, men i mange land går det alt for tregt – og i noen Afrikanske land går det i gal retning. Nå har verden kun 5 år på å oppfylle sine egne mål – det er behov for forsterket innsats fra alle. 

Da FN ble stiftet sa USAs daværende president Truman at dersom vi ikke ville dø sammen i krig måtte vi leve sammen i fred. Det er viktig å huske på at FN har lykkes på mange områder. Det er færre konflikter i verden i dag enn for 60 år siden, og FN har spilt en unik rolle som felles arena for alle verdens land. Men oppgavene framover er mange og nye.  Klimaspørsmålet, utvikling, fattigdom, nedrustning og konfliktløsning er enorme oppgaver som krever overnasjonal styring. Vi trenger en mer – ikke mindre FN-styrt verden. Fram mot AUFs landsmøte i oktober skal vi diskutere hvordan vi mener FN kan bli mer demokratisk og effektivt. Jeg gleder meg til en spennende debatt!