På tide å tenke nytt!

I forrige uke la Thorvald Stoltenberg fram nye tiltak for å bekjempe narkotika. Narkotika er et av de største samfunnsproblemene i landet og fører til tusenvis av menneskelige lidelser og tragedier. Kampen mot narkotika angår oss alle – alle kjenner noen som er berørt av avhengighet, enten som bruker selv eller i nær familie. Det er behov for forsterket innsats mot narkotika!



Denne uka har det vært mye debatt om hva slags behandlingsform som er best for narkomane, men det har vært lite fokus på det som er hovedutfordringen: hvordan forhindre rekruttering. Forebyggende arbeid er det aller viktigste arbeidet vi kan gjøre. Skolen, barnevernet og oppfølgingstjenesten bør forsterke sin innsats. Arbeidet for et godt ungdomsmiljø er et viktig bidrag i kampen mot narkotika.

Forslaget om heroin på resept er det som har skapt mest debatt. 7 land i Europa har allerede gjennomført tiltaket for de hardest ramma brukerne og kan faktisk vise til gode resultater. De aller fleste brukerne blir friske og er tilbake i jobb og familieliv. Det er mange dilemmaer knyttet til spørsmålet, men jeg har tvilt meg fram til at det er riktig med et forsøksprosjekt med heroin som medisin. I november vedtok AUFs landstyre  at vi mente at heroin burde bli en del av LAR- programmet (legemiddelassistert rehabilitering). Noen mener dette er å gi opp de narkomane – jeg mener det er motsatt. Dette er å ta de narkomane mer på alvor og gi dem medisin til å komme tilbake i livet. 


Forslaget om heroin på resept er bare et av mange forslag. Stoltenberg-utvalget har skrevet en veldig god rapport med mange viktige forslag. De foreslår utvidet bruk av sprøyterom, fjerning av egenandeler og mer effektiv behandling. Thorvald Stoltenberg kommer på Utøya for å diskutere narkotikaproblematikken. Jeg gleder meg til en spennende debatt om en gruppe samfunnet alt for lenge har forskjømt. 


I starten av denne uka var jeg på åpent møte arrangert av AUF i Oslo som en del av deres narkotikakampanje ”NÅ!”. Møterommet på Stortinget var helt fullt og med mange rusbrukere til stede. De som ofte blir kalt samfunnets svakeste, men som etter min mening er samfunnets sterkeste. Folk som har levd slitne liv og blitt møtt med lite verdighet. Allikevel var salen full av håp – håp om at narkomane endelig skal få verdigheten tilbake. Debatten om narkomane har i all for stor grad handlet om hvor de narkomane skal være. I Oslo er de jaget rundt i byen, som om det skulle være et spørsmål om hvor man best skjuler de. Det er på tide med en mer verdig debatt – det er på tide å tenke nytt.