I ett av verdens rikeste land konkurrerer partiene om å ha en mest mulig streng asylpolitikk. Arbeiderpartiet har også kastet seg inn i konkurransen med en språkbruk som ikke hører hjemme i et sosialdemokratisk parti. AUF må ta opp kampen. Asylpolitikken trenger partiets salt.
Knut Storberget sier i dag at Justisdepartementet vil legge frem en stortingsmelding om barn på flukt neste år. Det er på høy tid at vi får en helhetlig debatt om asylbarn. Det er de mest utsatte som må betale prisen når de rødgrønne velger å være "hard i klypa", nemlig barn på flukt. FNs barnekomite har gang på gang kritisert Norge for måten vi behandler asylbarn på, og disse barna fortjener at noen tar opp kampen for de! Jeg mener Norge har en moralsk plikt til å behandle asylbarn på en bedre måte, og som et av verdens rikeste land har vi råd til å være mye rausere og solidariske mot barn på flukt.
Knut Storberget sier i dag at Justisdepartementet vil legge frem en stortingsmelding om barn på flukt neste år. Det er på høy tid at vi får en helhetlig debatt om asylbarn. Det er de mest utsatte som må betale prisen når de rødgrønne velger å være "hard i klypa", nemlig barn på flukt. FNs barnekomite har gang på gang kritisert Norge for måten vi behandler asylbarn på, og disse barna fortjener at noen tar opp kampen for de! Jeg mener Norge har en moralsk plikt til å behandle asylbarn på en bedre måte, og som et av verdens rikeste land har vi råd til å være mye rausere og solidariske mot barn på flukt.
Det er på tide at vi tar et oppgjør med norsk asylpolitikk, og setter solidariteten i høysetet! Her er mine ti viktigste krav til Stortingsmeldigen om barn på flukt:
1) Bedre og tidligere hjelp til asylbarn som sliter
En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at over halvparten av enslige mindreårige asylsøkere har klare symptomer på depresjon, men at bare en tredjedel av disse barna får hjelp. Det betyr at det er altfor mange barn som ikke får hjelp med sine problemer, og det er en grusom sannhet når vi vet at disse barna er helt alene i ett fremmed land. Derfor må vi kreve at disse barna får rett til bedre hjelp tidligere.
2) Ikke straff barna for foreldrenes feil
Media skriver stadig om saker hvor barn blir sendt ut etter å ha bodd mange år i Norge. Årsaken er ofte at foreldrene har gjort feil, og foreldrenes ønske om barnas beste fører til at noen forsøker å lure systemet. AUF kan aldri akseptere at barn blir straffet for foreldrenes feil!
3) Barns tilknytning til Norge
I forrige periode vedtok Stortinget at barns tilknytning til Norge skulle bety mer i asylsaker. Jeg mener denne intensjonen er god, men at AUF må legge mer press på at dette blir en realitet. Det er ikke akseptabelt at barn som har levd mange år i Norge, snakker språket og har alle sine venner her, blir sendt tilbake til et fremmed land.
4) Etterforskning når barn forsvinner fra mottak
De siste ti årene har 388 enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet fra norske mottak, det er grunn til å tro at flere av disse barna blir utnyttet i menneskehandel. I sommer innrømmet Arne Johannessen at politiet ikke prioriterer å etterforske hvor det blir av barna, og han mente at en av grunnene var at disse barna ikke hadde noe nettverk eller familie som presset på. Når norske barn forsvinner setter samfunnet inn alle ressursene for å finne barnet. Asylbarna fortjener den samme behandlingen, og AUF må være en av de stemmene som krever at sakene blir tatt på alvor!
5) EMA og barnevernet
I Soria Moria-erklæringen i 2005 lovet regjeringen å overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. I 2007 ble det en realitet for de under 15 år, men regjeringen ser ut til å ha gitt opp og gi det samme omsorgstilbudet til barn over 15 år. I 2003 ble Barnekonvensjonen inkorporert i norsk lov, men til tross for det diskriminerer den norske stat asylbarna grovt. AUF må presse regjeringen til å overføre ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Vi skal aldri godta diskriminering!
6) Egne boliger for barnefamiler
Et asylmottak er ikke et sted å vokse opp for barn. Men realiteten er at barnefamilier bor på små rom på asylmottak i årevis. Jeg mener at alle barnefamilier skal ha rett til egne boliger. Det vil bety bedre oppvekstvilkår for barn, men det vil også gjøre det lettere for familiene å integrere seg i lokalsamfunnet.
7) Ikke returner barn til uverdige forhold
Dublinregelverket sier at en asylsøker skal returneres til det første europeiske landet hvor man søkte asyl. Mange barn har først vært innom Hellas, Italia og Spania før de kommer til Norge, dette er land som i dag ikke gir barn de mest grunnleggende behov. Norge returnerer ikke barn og sårbare grupper til Hellas. Men vi har ingen garantier for at barn som returneres til andre land får den behandlingen de har krav på. Norge må derfor gå gjennom forholdene til asylbarn i de andre Dublin-landene og stanse all retur av barn til uverdige forhold.
8) Reverser reglene om midlertidig opphold til barn over 16 år
I 2008 fremmet regjeringen 13 tiltak for å stramme inn asylpolitikk, ett av disse var at barn mellom 16 og 18 år skulle kunne gis midlertidig opphold frem til de er 18 år og at asylsøknaden da kan behandles på nytt. Midlertidig oppholdstillatelse vil gi færre rettigheter til barna, og tiltaket bærer preg av en ren oppbevaring til barnet er blitt voksen og asylsøknaden kan behandles med andre standarder. Mitt krav er at denne regelen oppheves. Barn skal få lov å være barn frem til de er 18 år, og det må bli slutt på forskjellsbehandlingen.
9) Gjennomgå alderstesting - tvilen må komme barna til god
Jeg er for at vi skal aldersteste asylsøkere når det er tvil om søkeren er barn eller ikke, blant annet fordi jeg mener det ikke er bra at voksne mennesker utgir seg for å være barn og bor i mottak som er laget for barn. Men UDIs alderstesting har fått mye kritikk, og det er på tide med en gjennomgang av metodene for alderstesting. Og vi må i tillegg gjøre et prinsipp hellig, nemlig at tvilen alltid skal komme barnet til gode!
10 ) Bedre utdanning for asylbarn
Asylbarn får ofte skoleplass raskt, men i mange tilfeller blir ikke retten til tilpassa opplæring ivaretatt og kvaliteten er heller ikke god nok. Skolen bør bidra til satsning på helhetlig språkopplæring som inkluderer både norsk og morsmålet. Det må satses på ordninger som leksehjelp og samarbeidet mellom asylmottakene, skolen, PPT og frivillig organisasjoner må forbedres.
1 kommentar:
Veldig bra! Håper du får gjennomslag. Sjekk forresten ut www.press.no.
Legg inn en kommentar