Vårt mål er å redde verden, er det for stort eller vanskelig, kan vi like gjerne legge oss ned å dø. Ordene sto på trykk i Praksis for mange år siden, men det er fremdeles en god beskrivelse for våre ambisjoner og drømmer.I går var FNs offisielle fredsdag, og bakgrunnen for denne dagen viser at en person faktisk kan gjøre en stor forskjell. i 1998 var den britiske filmskaperen Jeremy Gilley lei av å dokumentere vold og krig, og bestemte seg for å kjempe for en dag i året hvor hele verden skulle legge ned våpnene.
Til tross for at han ikke hadde utdanning eller politisk erfaring, nådde han sitt mål. 7. september 2001 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 36/67 og FNs internasjonale fredsdag ble etablert. Siden den gang har dagen blitt brukt til å drive humanitært arbeid i konfliktsoner. I 2006 ble 30 tonn mat levert til Sør-Sudan og i 2008 ble 1,4 millioner barn vaksinert mot polio i Afghanistan. En manns initiativ og iherdige arbeid har gitt resultater. AUF har større potensiale, vi er mange og vi er sterke. Derfor skal vår ambisjon være å redde verden.
Etter over 60 år med okkupasjon og krig fortjener virkelig palestinerne sin frihet og rettferdighet. I USA møtes nå representanter for Israel og palestinerne. Målet er en fredsavtale og etableringen av en fri palestinske stat. Israels brutale okkupasjon er det største hinderet for fred, og den systematiske ødeleggelsen av alt som bidrar til statsbygging gjør at det haster med å finne en løsning.
Tiden for en tostatsløsning er i ferd med å renne ut. Isolasjonen av Gaza gjør kontakt med Vestbredden nærmest umulig. Israel tjener på splittelsen mellom Hamas og Fatah fordi det splitter det palestinske folk, men også fordi det gjør det umulig for en statsadministrasjon å kontrollere hele landet. Den etniske fordrivelsen av palestinere fra Jerusalem må ta slutt, det vil ikke bli fred før man finner en endelig løsning for Jerusalem som palestinerne også kan godta.
Etter over 60 år med okkupasjon og krig fortjener virkelig palestinerne sin frihet og rettferdighet. I USA møtes nå representanter for Israel og palestinerne. Målet er en fredsavtale og etableringen av en fri palestinske stat. Israels brutale okkupasjon er det største hinderet for fred, og den systematiske ødeleggelsen av alt som bidrar til statsbygging gjør at det haster med å finne en løsning.
Tiden for en tostatsløsning er i ferd med å renne ut. Isolasjonen av Gaza gjør kontakt med Vestbredden nærmest umulig. Israel tjener på splittelsen mellom Hamas og Fatah fordi det splitter det palestinske folk, men også fordi det gjør det umulig for en statsadministrasjon å kontrollere hele landet. Den etniske fordrivelsen av palestinere fra Jerusalem må ta slutt, det vil ikke bli fred før man finner en endelig løsning for Jerusalem som palestinerne også kan godta.
Den største utfordringen i forhandlingene er spørsmålet om bosetningene. Palestinerne krever at den midlertidig byggestansen må fortsette, men Israel nekter. Det sier mye om Israels arroganse, når de krever å få fortsette med noe som strider mot Folkeretten i en fredsforhandling! Over en halv million bosettere har sammen med muren ført til at Vestbredden er ghettofisert. Og en stat kan ikke fungere slik Vestbredden og Gaza ser ut i dag. Derfor må muren rives og bosetningene trekkes tilbake!
I går møttes Giverlandsgruppen for palestinerne og ga sin støtte til opprettelsen av en palestinsk stat innen 2011. Det er grunn til å være forsikte optimister, men palestinerne trenger oss mer enn noensinne. Og det internasjonale samfunnet må stå på palestinernes side og støtte deres rettmessige krav. Israel er okkupanten og har derfor det største ansvaret for å skape en fredlig løsning. Det haster med å finne en løsning, og det er på tide at det internasjonale samfunnet stiller makt bak kravene til Israel!
2 kommentarer:
Er det slik at du liker terror?
Flott skrevet! Du er litt forsiktig, men jeg liker vinklingen din, særlig i forhold til verdens fredsdag. God avrunding :)
Legg inn en kommentar