torsdag 27. mai 2010

Kampen om kommune-Norge er i gang!

I fjor høst vant de rødgrønne valget. Vi sikret en regjering som setter felleskap og solidaritet først. Nå skal vi sørge for at vi gjør det samme over hele landet. Det er under 500 dager til det norske folk skal avgi sin stemme om hvem som skal styre i norske kommuner og fylker. AUF er klare til kamp – vi skal gjøre kommune-Norge rødgrønt! 

tirsdag 25. mai 2010

La oss være The Great Generation!

Ganske ofte blir jeg spurt om hvorfor jeg holder på med politikk. Svaret mitt er at jeg vil være med å forandre, være med å kjempe for en bedre verden – både lokalt og internasjonalt. I gårsdagens Dagbladet er det et oppslag som minner oss på behovet for forandring. Nye tall viser at det hvert eneste minutt dør 15 barn under 5 år. Det finnes ingen viktigere oppgave enn å redde disse barnas liv og gi dem en framtid. 

lørdag 22. mai 2010

La olja ligge – også på Mørekysten!

Årets store politiske slag står om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. AUF har gjort det til vår viktigste sak, og vi er full gang med planlegging av årets kampanje. Jeg tror vi vinner slaget om oljeboring – vi har både argumentene og folk på vår side. Men selv om dette er vår hovedkampanje, må vi ikke la det overskygge andre viktige miljøkamper. Regjeringa har nå utlyst for leteboring av olje og gass på Mørekysten – en miljøpolitisk katastrofe.

fredag 21. mai 2010

Jeg eier Statoil!


Sammen med resten av det norske folk eier jeg 67 % av Statoil. Vi har valgt Jens Stoltenberg og regjeringa for å stemme for oss på Statoils generalforsamling. Onsdag brukte de vår stemme for å sikre fortsatt tjæresandprosjekt i Canada. Den rødgrønne regjeringa har tro på aktivt eierskap – hvorfor brukte de ikke vår stemme til å stoppe en av de mest miljøfiendtlige energiformene som finnes?


Tjæresand vil føre til store klimautslipp, og man anslår at det vil føre til hele 15 ganger høyere utslipp av CO2 enn gjennomsnittet på norsk sokkel. Satsning på tjæresand er uforenlig med de internasjonale målsetningene om at temperaturen på verdens basis ikke skal øke med mer enn 2 grader. I en tid hvor verden diskuterer hvordan vi skal klare å redusere utslippene – gjør Statoil det motsatte.

I tillegg til å være klimafiendtlig er tjæreindustrien både forurensende og helseskadelig og vil påvirke lokalbefolkningen hardt. Det vil legge beslag på store landområder, og ødelegge livsgrunnlaget til mange i område. På generalforsamlingen møte ledere fra den kanadiske urbefolkningen opp for å fortelle hvordan tjæresand vil påvirke deres liv.

- Denne saken handler om vårt folks levemåte og vår framtid. Vi kommer til å fortsette kampen mot tjæresandutvinningen, også i vårt lands rettssaler, sa Francois Paulette fra den canadiske urbefolkningen.

Dessverre nådde heller ikke denne talen fram til regjeringa eller flertallet på generalforsamlinga og forslaget fra miljøbevegelsen om å trekke seg ut av tjæresandprosjektet fikk bare 1,38 % av stemmene.

Vi trenger politikere som satser på framtida – og som tør å si nei til oljeindustrien. Den rødgrønne regjeringa blei valgt nettopp fordi vi sa vi ville bruke vårt eierskap. Vi har tro på at politikere skal styre over viktige samfunnsinteresser. Derfor er det uforklarlig at Jens Stoltenberg nå sier det ikke er hans jobb å styre Statoil. Regjeringa har muligheten, den mangler bare viljen.

Satsning på tjæresand er å gå baklengs inn i framtida. Jeg vil ikke at mine pensjonspenger skal komme fra et av de mest miljøfiendtlige prosjektene i verden. Vår beskjed til Jens er klar: Gjør den jobben vi har satt deg til å gjøre. Bruk vår stemme til å styre Statoil; trekk Norge ut av tjæresand prosjektet i Canada!

onsdag 19. mai 2010

Appell på minnemarkering for tamilene

I går var det et år siden den tamilske motstaden på Sri Lanka ble knust, og krigen på Sri Lanka ble avsluttet. Den singalesiske regjeringa vant krigen, men ingen har vunnet freden, for situasjonen på Sri Lanka er dystrere enn på lenge.

I går holdt jeg en appell på en stor markering på Youngstorget for å minne krigens ofre og med krav om fred og rettferdighet på Sri Lanka.

AUF står sammen med tamilene i Norge for å heve stemmen til et av verdens mest undertrykte folk. AUF bryr seg også når TV-bildene forsvinner. 




Her er appellen jeg holdt 

Kjære alle sammen

Jeg er glad for å få hilse dere på vegne av AUF.

For et år sida blei den brutale krigen på Sri Lanka avsluttet. Tusenvis av menneskeliv er godt tapt og nær en million mennesker er drevet på flukt. Vi står her både i solidaritet med ofrene og men først og fremst med et krav om at rettferdighet og freden må finne fram.

Nordahl Grieg skrev i sitt dikt ”Til ungdommen”; skaper vi menneskeverd, skaper vi fred og på Sri Lanka er vi for tiden lengre unna både menneskeverd og fred enn på lenge.

For selv om Sri Lanka har forsvunnet fra mediebildet er situasjonen dystrere enn før.

Fortsatt er det 70 000 mennesker som ikke er slippet ut av interneringsleire. Interneringsleirene er et fengsel hvor ingen slipper inn eller ut. Den singeliske regjering må stilles til ansvar – vi krever frigjøring av befolkningen, og at internasjonal presse og hjelpeorganisasjoner må få slippe inn.

Konflikten på Sri Lanka er 30 års historie med tragedier og menneskelige lidelser. Så mye som 150 000 mennesker kan ha mistet livet og FNs spesialutsending anslår bortimot 40 000 bare siste året.

Ingen er gransket for den brutale krigføringen. De ansvarlige må bli stilt til ansvar, vi støtter deres krav om gransking av krigsforbrytelser. For det vil aldri bli fred om ikke noen blir stilt til ansvar for historien. Ofrene fortjener svar.

Krigen har ført til tamilske områdene er knust. Skoler, sykehus og hele lokalsamfunn. Verden har et ansvar for å bidra til gjenoppbygging. Dette ansvaret hviler ekstra stort på mange vestlige land som i mange år har aktivt støttet den singalesiske regjeringa med våpen.

Oppmerksomheten rundt konflikten og undertrykkinga tamilene er nå borte. Og man kan snakke om konflikten på Sri Lanka som en glemt konflikt. Jeg mener det er feil. For verden glemmer ikke et folk. Verden har ikke glemt krigen, eller den tamilske befolkingen. Man har ignorer det. Konflikten på Sri Lanka er en ignorert konflikt. Verden må reagere og sette større press på den singalesiske regjeringa. Vår beskjed til Jonas Gahr Støre og Erik Solheim er klar; vis større muskler sett tamilenes situasjon høyere på dagsorden.

Jeg er glad for å se så mange her i dag. For er det viktigste for befolkingen er politisk støtte. Arnulf Øverland skrev i diktet ”Du må ikke sove” Du må ikke tåle så inderlig vel – den urett som ikke rammer deg selv. Vi som er her – vi sover ikke, og vi skal gjøre det vi kan for å vekke verden. Tamilene i Norge har hevet en klar røst i Norge, dere har vært stemmen til de stemmeløse. Dere har utgjort en forskjell. Det takker jeg dere for.

Det er bare en politisk løsning på konflikten. Det vil ikke bli fred på Sri Lanka før alle mennesker gis de samme rettighetene. AUF støtter retten til selvbestemmelse til tamilene på Sri Lanka. Kun da vil rettferdigheten og freden vinne fram

Takk for oppmerksomheten 

mandag 10. mai 2010

Vann – en menneskerett!

For oss er tilgang på vann en selvfølgelighet. Men for nesten en milliard mennesker verden rundt er rent vann en ren luksusvare.


Da jeg meldte meg inn i AUF fikk AUF gjennomslag for at Ap skulle jobbe for vaksineprogrammet (GAVI). I 10 år har vi aksjonert for flere vaksiner til verdens fattigste. Og Norges innsats har faktisk utgjort en forskjell. Millioner av barn er reddet fra å dø av sykdommer det finnes vaksiner mot. Det er et eksempel på at Norge kan forandre hverdagen til millioner av mennesker hvis vi er villige til å gå foran. Vi bør lære av det eksempelet og gjøre kampen for rent vann til vårt neste, store bidrag til internasjonal solidaritet.

Vi er nå halvveis inne i FNs tiår for kampanjen ”Vann for livet”. Fra 2005 til 2015 har man gitt oppmerksomheten til en av de viktigste menneskerettighetene – retten til vann. Det bra FN setter vann på agendaen – men det er behov for mer handling! For selv om det er flere som nå får tilgang på vann, er rent vann fortsatt en luksusvare for en milliard mennesker, og nesten halve verdens befolkning har ikke grunnleggende sanitære forhold.

Vann er en av verdens mest knappe og nødvendige ressurser, og knappheten fører til krig, konflikt, sult og dårlig hygiene. Uten rent vant hindres utvikling for de fattigste. Mangelen på vann fører til dårlig hygiene som igjen gir dårlig helse. Daglig må tusenvis av kvinner og barn gå i timevis for å skaffe vann til seg og sin familie. Det holder kvinner vekk fra arbeid, og barn vekk fra skole. Dette er alvorlig når vi vet at utdanning, arbeid og helse er blant de aller viktigste faktorene for utvikling.

Kampen for vann er en menneskerett. Derfor godtar ikke AUF at vannressursene privatiseres. AUF jubla da Jens Stoltenberg og den rødgrønne regjeringa trakk tilbake Bondeviks krav om privatisering av vann til utviklingslandene. En viktig seier, men fortsatt investerer Norge gjennom Statens pensjonsfond over en milliard i vannselskaper som privatiserer vann i u-land, som for eksempel Suez og Veolia. Sigbjørn Johnsen bør rydde opp i dette; Norge må trekke sine investeringer. Norske pensjoner skal ikke tjenes fra selskaper som tar muligheten til vann fra de fattigste.

Det er totalt meningsløst at 4500 barn dør hver eneste dag fordi de drikker urent vann. Det gjør vannmangel farligere enn krig og konflikt. Det er på tide at verdens ledere følger opp fagre ord med handling.

I utkastet til nytt internasjonalt program for AUF foreslåes det at Norge skal sette av 10 milliarder kroner for å sikre verdens fattigste tilgang til rent vann. Får vi gjennomslag for kravet, vil millioner av mennesker overleve og få et bedre og sunnere liv, og det vil gi utviklingsland muligheten til å komme seg ut av fattigdom.

Norge kan spille en forskjell – vi trenger bare viljen! Og AUF :)